Det er ikke vanskelig å gjette at ferien 3. mars, Verdens forfatterdag, er en profesjonell dag for forfattere og forfattere. Denne ferien er fast, feires årlig 3. mars. Det fulle navnet på ferien er World Writer’s Day. Litterære foreninger og sammenslutninger, korrekturlesere, kritikere, redaktører, kulturologer, lærere, journalister, studenter og kandidater fra filologiske utdanningsinstitusjoner, og rett og slett alle som elsker å lese og kjenner litterær kreativitet, deltar i feiringen av denne høytidsdagen.
Formålet med 3. mars, Verdens forfatterdag, er å motvirke presset på pressen, forvrengning og forfalskning av informasjon og brudd på ytringsfriheten.
"Verdens forfatterdag" markeres av den 48. kongressen til den internasjonale PEN-klubben, som ble avholdt 12.-18. januar 1986.
Grunnleggeren av Verdens forfatterdag er PEN.
PEN ble grunnlagt i 1921. Organisasjonens navn er en forkortelse dannet av de første bokstavene i de engelske ordene poets – poets, essayists – essayists, novelists – novelists.
PEN ble stiftet 5. oktober 1921 i London på initiativ av den engelske forfatteren Catherine Amy Dawson-Scott og forfatteren John Galsworthy, som ble klubbens første leder. I 1923 ble den første internasjonale PEN-kongressen avholdt i London, og på den tiden ble det etablert PEN-sentre i 11 land. I dag finnes det lignende sentre i mer enn 100 land.
Det er en internasjonal forfatterforening som, som det heter i PENs charter, "går inn for prinsippene om informasjonsfrihet i hvert enkelt land og mellom alle land. Medlemmene forplikter seg til å motsette seg enhver form for undertrykkelse av ytringsfriheten i de landene og samfunnene de tilhører, og i hele verden når det er mulig".
PEN står til forsvar for pressefriheten og mot vilkårlig bruk av sensur i fredstid. PEN mener at menneskehetens nødvendige utvikling mot høyere former for politisk og økonomisk organisering krever fri kritikk av myndigheter, styrende organer og politiske institusjoner.
Siden frihet innebærer frivillig tilbakeholdenhet, forplikter PENs medlemmer seg til å motsette seg slike negative sider ved en fri presse som falske publikasjoner, bevisst forfalskning, forvrengning av fakta eller tendensiøst uærlige tolkninger for politiske, gruppemessige og personlige formål."
PENs styrende organ er det internasjonale rådet, som består av en president som gjenvelges annethvert år, en generalsekretær, en kasserer og 7 medlemmer som representerer PEN-sentre i ulike land. Siden 2003 har den tsjekkiske forfatteren Jiří Hruša vært president.
Klubben består i dag av 144 nasjonale sentre fra 101 land. De nasjonale sentrene er dannet i henhold til språkprinsippet. Medlemskap i PEN er åpent for alle profesjonelle forfattere, uavhengig av nasjonalitet, språk, rase eller religion. I henhold til vedtektene er hovedområdet for klubbens virksomhet forsvaret av forfatternes rettigheter, kampen for ytrings- og personlighetsfrihet og mot sensur.
Grunnleggelsen av PEN – John Galsworthy
Opprettelsen av PEN var ett av mange forsøk på å forene europeiske intellektuelle etter første verdenskrig. PEN var imidlertid ganske forskjellig fra andre sammenslutninger. Sammenligner man den for eksempel med Clarte, Henri Barbusses venstreorienterte internasjonale allianse av intellektuelle, blir man slått av Clartes komplekse struktur, en organisasjon som var dødsdømt fra starten. PEN var derimot en improvisasjon.
En nesten ukjent engelsk forfatter ved navn Catherine Amy Dawson-Scott fikk ideen om å starte en kveldsklubb for forfattere. Hun mente at hvis det fantes lignende klubber i andre europeiske hovedsteder, ville forfatterne vite hvor de kunne treffe kolleger og kompiser. De var ikke ment for mer enn det.
Den første middagen ble holdt 5. oktober 1921, og blant de fremmøtte var John Galsworthy, som takket ja til å bli medlem av PEN. Han ble klubbens første president. Alle var overrasket over at Galsworthy hadde engasjert seg i PENs sak. Bare noen uker tidligere hadde han svart en svensk avis, som hadde invitert ham til å delta på en kongress for fredsforfattere, at han var overbevist om at forfattere var minst egnet for internasjonalt samarbeid.
Galsworthy mente at internasjonal konkurranse og kunst ikke hadde noe med hverandre å gjøre. PEN hadde imidlertid ingen ideologiske eller politiske mål for Galsworthy, og fraværet av slike mål sikret utvilsomt organisasjonens suksess.
I 1923, da PEN holdt sin første internasjonale kongress i London, var det allerede etablert sentre i elleve forskjellige land. Året etter var tallet steget til atten. Men det tok ikke lang tid før politiske motsetninger gjennomsyret PEN-bevegelsen.
I løpet av de ti årene han var president, førte Galsworthy en kontinuerlig kamp mot den politiske infiltrasjonen i klubben. Det var en kamp han til slutt tapte. Allerede under den første kongressen ble motstanden tydelig. De belgiske delegatene nektet å delta da tyske forfattere med Gerhart Hauptmann i spissen ble invitert. Årsaken var Hauptmanns oppførsel under krigen.
I 1932 ble den siste kongressen Galsworthy deltok på avholdt i Budapest. På åpningsmøtet proklamerte han en fempunktserklæring. Disse kan ses som en oppsummering av PENs vedtekter, som han selv hadde vært med på å utarbeide noen år tidligere.
- PEN står for litteratur i betydningen kunst (verken journalistikk eller propaganda) og for spredning av litteratur som kunst fra land til land.
- PEN går inn for godt vennskap mellom forfattere i eget land og mellom forfattere i alle andre land.
- PEN holder fast ved prinsippet om at medlemmene ikke kan gjøre eller skrive noe som kan føre til krig.
- PEN står for humanisme. Ord som nasjonalisme, internasjonalisme, demokratisk, aristokratisk, imperialistisk, antiimperialistisk, borgerlig, revolusjonær og andre ord som har en bestemt politisk betydning kan ikke assosieres med PEN, fordi PEN ikke har noe med staten eller partipolitikk å gjøre og ikke kan tjene verken statlige eller politiske interesser eller konflikter.
Allerede på kongressen i Dubrovnik kunne PEN-delegatene huske Galsworthys ord. En delegasjon fra tyske PEN kom til kongressen, som noen måneder tidligere hadde ekskludert alle jødiske og kommunistiske medlemmer og valgt en ny eksekutivkomité, hvis første offisielle handling var et telegram som uttrykte troskap til Hitler. Tyske PENs beslutning om å sende delegater til Dubrovnik var ikke kontroversiell. I en avisartikkel motsatte forfatteren Wil Vesper seg beslutningen og skrev at "vi kan ikke forvente annet enn problemer som følge av en slik beslutning".
I dag er PEN den eneste internasjonale forfatterorganisasjonen. Den har overlevd alle andre forsøk i sitt slag, fra Clarte til COMES. Forklaringen på dette ligger i organisasjonens uavhengighet. I motsetning til andre forsøk på å forene forfattere fra hele verden har PEN alltid nektet å ta imot støtte fra politiske partier, myndigheter eller stater. PEN har aldri hatt noen annen rolle enn å representere sine medlemmer. Når politiske spørsmål har blitt tatt opp på PENs kongresser, har det ikke vært et uttrykk for at en del av organisasjonen har ønsket å skaffe seg politisk innflytelse, men fordi politikk direkte truet ytringsfriheten, uten hvilken PENs virksomhet ville være meningsløs. Slik sett har ikke Galsworthys vilje til å bevare PENs upolitiske karakter for enhver pris mistet sin relevans i dag.
Verdens forfatterdag
