"Har vi råd til en baby?" Dette er spørsmålet kompisene mine Anya og Kirill stiller seg når de vurderer å utvide familien. De jobber begge to, betaler ned lånet på en ny Lada ("vi skal kjøre barnet!") og har nylig flyttet inn i leiligheten de har arvet, riktignok en ettroms. Men de tør ikke å få et førstefødt barn – det er tross alt så mange utgifter….
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg også syntes at et barn er dyrt. Spesielt den første. Og enda mer i det første året av sitt liv, når du trenger å kjøpe så mye! Så mannen min og jeg kondisjonerte oss rasjonelt. Først ventet vi på at han skulle bli forfremmet på jobben. Så bestemte vi oss for å gjøre en liten reparasjon i leiligheten og lage en "stash" i form av en bankkonto. Og så fant jeg ut at jeg var gravid i tredje måned.
Det har gått halvannet år, og nå forteller jeg alle at en baby er uvurderlig. Og når jeg gjør det, viser jeg beregningene mine. Folk jeg kjenner, blir overrasket: "Hvordan det? I et år brukte du bare noen få tusen rubler på Sashka?" Selvsagt. Og hvem sa at en nyfødt baby er ment å ødelegge familiebudsjettet?
På prinsippene for utgifter.
Først – om hovedprinsippet for våre utgifter på babyen. La meg starte med å si at den uerfarne mammaen har en, men veldig stor fristelse. Det er veldig vanskelig å skille mellom hva barnet ditt virkelig trenger og hva en hel hær av produsenter av supermoderne barnevogner, merkesmokker og fasjonable vugger prøver å prakke på deg.
Derfor nektet vi bevisst å gjøre dyre innkjøp. Hvorfor det, når du ikke trenger dem om noen måneder? I stedet nektet jeg ikke tilbud om å ta ting fra andre mødre, i tillegg til å bruke Internett aktivt. Her var jeg veldig hjelpsomme barnefora og nettstedet for gratis annonser Slando. Opplevelsen av mødre fra forumet bidro til å bestemme listen over nødvendige kjøp (og krysse ut av det som lett kan gjøre uten). Med den listen i tankene begynte jeg å bla gjennom annonsene. Jeg likte mest av alt på Slando – alt med bilder, klart, praktisk. Og viktigst av alt, jeg fant det akkurat så mange ting som selges for symbolske beløp. Og dessuten er de tidstestede, noe som også er viktig. Videre er det en seksjon "Gi gratis", der ting blir gitt bort gratis eller for en sjokoladeplate.
En annen god ting med å handle på nettet er at jeg sparer mye tid som jeg kunne ha brukt på å handle. I tillegg unngikk jeg mange fristelser i barnebutikker – du vet, når man går inn et øyeblikk for å kjøpe en flaske talkum og kommer ut en time senere med en full pose med spontankjøp og en merkbart tom lommebok.
De første utgiftene
Naturlig fødsel – 3 000 r. Jeg fødte på et gratissykehus, men jeg ville gi en gave til legen. Jeg leste imidlertid at andre gir 1 000 dollar, men det beløpet hadde vi ikke på det tidspunktet.
En sprutsikker plastgryte, kjøpt på markedet – 250.
Barneseng med ortopedisk madrass, på annonsen – 2 500 rubler.
En kommode for barns ting, på kunngjøringen, viste seg å være i utmerket stand – 1 000 gni.
Barnevogn med bæreveske, på kunngjøringen i seksjonen "Barnas verden" – 2 000 gni.
Barnevognstokk, funnet i seksjonen "Gi for ingenting" – 40 rubler (gitt for en sjokoladebar)
Babyutstyr (oppvarmet tallerken, flasker, drikker), også b/u på annonser – 250 gni.
Smokk, ny – 60 rubler.
Bleier, brukt – passerte venner
Badekar og sete for bading i badekaret, på kunngjøringen, var nesten nye – 300 rubler.
Totalt: 9.400 rubler.
Klær
Klær ble gitt til oss av alle som visste at vi skulle få en baby. Til slutt samlet vi flere poser med bodyer, sokker, luer, pyjamas og andre ting fra barnegarderoben. Innholdet i alle disse posene ga jeg forresten også videre til trengende. Dette frigjorde så mye plass på mesaninen!
Alt du brukte på:
Våroveraller, brukt – 700 rubler.
Høst- og vinteroveraller-transformator på lammeskinn, på annonsen – 1 800 rubler.
To sett med sengetøy, også på kunngjøringen – 600 rubler.
Sko vår-høst, funnet i seksjonen "Sko" på Slando – 300 gni.
Og vinterstøvler gratis ga en av brukerne av "mamma" -forumet.
Totalt: 3.400 rubler.
Måltider
Dette er det enkleste – vi ble ammet hele året. Etter 10 måneder begynte vi med tilleggsmat med mat på boks, noe som kostet oss 1600 rubler.
Leker
De fleste lekene fikk vi av slektninger og venner – både i forbindelse med fødselen og senere. De fleste av dem er nye, noen ganger brukte – hvorfor ikke gi et leketøy et nytt liv hvis den forrige lille eieren allerede har vokst ut av det?
Så vi kjøpte ikke så mye: en mobil lekekasse, såpebobler, ballonger, alfabetkuber, et par pedagogiske hjelpemidler, totalt – -… 1700 rubler.
Medisiner
Ring en massør til barnets hjem – 2 000 rubler.
Massasjekurs for et barn på 3 måneder: 10 økter – 5 500 rubler.
Mors besøk til en massør etter fødsel – 600 rubler.
Tannlege for mamma, 3 besøk – 4 500 rubler.
Analyser og en betalt avtale med en terapeut – 2300 rubler.
Generelt trengte Sasha ingen spesielle medisiner. Vi kjøpte tanngel, dråper for gass (og te med dill til mamma), pudder, babykrem, vitaminer, bifidobakterier … Det kostet ytterligere 4 300 rubler.
Totalt: 19 200 rubler.
Andre utgifter
Bleier, kjøpt på en grossistbase (brukes hovedsakelig til å sove og gå) – 11 200 rubler.
Servietter, bomullspinner, såpe, sjampo osv. – ytterligere 1500 gni.
Det var egentlig ikke mer utgifter: vi nølte ikke med å lage lister over "riktige" gaver til familie og venner. Så vi kjøpte en luftfukter, en brystpumpe, en vekt, en utviklingsmatte, en barnestol, en lekegrind og en komfortabel bæresele.
De fleste av disse tingene har jeg allerede gitt bort til venner, bekjente eller solgt gjennom de samme annonsene til veldig billige priser – annonsene mine hang ikke i mer enn fem dager. Men jeg regner ikke med fortjenesten på denne måten – mange mødre vil tross alt ønske å beholde tingene de kjøpte til sitt andre barn.
Det totale beløpet er 48 000 rubler. Månedlig utgjør det omtrent 4000. Et tall som jeg selv, etter alle beregningene, lenge ikke kunne tro på. Mødrene og bestemødrene våre pleide imidlertid å klare å oppdra barn uten frykt for økonomiske vanskeligheter og vanskeligheter. Og nå, ved hjelp av Internett, er det enda lettere å gi den nyfødte alt nødvendig. Det er sant det de sier – et barn koster akkurat så mye som foreldrene har råd til.
