Internasjonal dag for hjelp til fattige – helligdag 19. desember

Hvert år øker antallet mennesker som burde klassifiseres som fattige ut fra inntekt. Dette skjer overalt, men gapet mellom rike og fattige i den tredje verden er spesielt påfallende. For å gjøre noe med dette problemet og situasjonen har FN etablert en egen helligdag, den internasjonale dagen for hjelp til de fattige, som har som mål å gi hjelp til alle som trenger det. Den feires hvert år den 19. desember.

Artikkelinnhold:

• Informasjon om feiringen av den internasjonale dagen for bistand til de fattige.
• Rangering av verdens fattigste land
• Hva kan du gjøre?

Informasjon om International Day of Relief for the Poor (Internasjonal dag for hjelp til fattige)

Den internasjonale dagen for nødhjelp har eksistert i 27 år. Det var medlemmene av FN som fikk ideen om å innføre denne dagen. Konferansen var viet til diskusjon og mulig løsning av økonomiske utviklingsspørsmål. I løpet av diskusjoner og taler ble det klart at den nåværende økonomiske situasjonen i verden ikke oppfyller de sosiale prinsippene for moral og menneskehet, samt internasjonale dogmer. Dermed ble det opprettet en viktig ferie for å oppfylle de grunnleggende behovene til fattige borgere.

Situasjonen for øyeblikket er virkelig katastrofal. I løpet av de siste ti årene har fattigdom tatt livet av mer enn 300 millioner mennesker i land med et normalt eksistensnivå og økonomisk utvikling, i fravær av krig og ødeleggende naturkatastrofer. Situasjonen er mye mer alvorlig i den tredje verden. Fattigdomsproblemet er akutt selv i vårt eget land. Statistikken gir nedslående tall: Annenhver jordboer må leve for rundt to dollar om dagen.

Det er klart at med en slik inntekt kan man ikke engang regne med å få tilstrekkelig mat, for ikke å snakke om klær, innkjøp av husholdningsartikler, utdanning, reiser osv.

Hva gjør FNs representanter for å utrydde fattigdom? Organisasjonen har utviklet flere spesialprogrammer: på midten av 90-tallet på 1900-tallet og på begynnelsen av 2000-tallet i dette århundret. Men så langt har implementeringen av disse programmene vært til liten nytte: Antallet fattige i verden bare øker, og det i et rasende tempo. Ekstrem fattigdom i utviklingsland er ofte årsaken til sult og i neste omgang overhengende død. Samtidig øker antallet utrolig rike mennesker – millionærer og milliardærer – hvert år. Kofi Annan rapporterte om dette i sin rapport. Ifølge rapporten mottar en milliard mennesker i industrilandene 60 prosent av verdens samlede inntekter, mens inntektene til mer enn tre milliarder mennesker – innbyggerne i den "tredje verden" – ikke engang utgjør 20 prosent. Konklusjonen er åpenbar ut fra

En av FNs aktiviteter for å bekjempe fattigdom er å få velstående borgere til å hjelpe trengende gjennom veldedighetsarbeid. I dag er det mange showbiz-stjerner som er kunstmæcener, og de gjør det på frivillig basis, av hjertets lyst.

Rangering av de fattigste landene i verden

På den internasjonale dagen for de fattige, la oss finne ut hvilke land som er de fattigste.

Det er mange mennesker som trenger økonomisk hjelp i forskjellige land, og antallet går i tusener og millioner, avhengig av landets størrelse. Men det er noen regioner i verden som er de fattigste.

• Malawi. Det er verdens desidert fattigste land. Malawi ligger i Sør-Afrika. Landet har en befolkning på 16 millioner mennesker. Malawi kalles det fattigste landet på grunn av den ekstremt lave inntekten per innbygger. Dette medfører høy spedbarnsdødelighet og lav forventet levealder for befolkningen som helhet.
• Burundi. En stat på det "svarte" kontinentet, som ligger i sonen rundt de store afrikanske innsjøene. Det er det sultenste landet i verden! Burundi er svekket av evigvarende korrupsjon, evige militære konflikter. Befolkningen her er analfabeter og har elendig helse.
• Den sentralafrikanske republikk. Dette er et paradoksalt land: rikt på naturressurser (diamanter, olje, uran, gull), men befolkningen lever en kummerlig tilværelse. Mange har ikke engang tak over hodet.
• Niger. Den største staten i Vest-Afrika, befolket av over 15 millioner mennesker. Hovedårsaken til fattigdom i Niger er ørkenspredning og tørke.
• Madagaskar. Som kjent okkuperer dette landet øya med samme navn. Det er befolket av 22 millioner mennesker. I følge statistikk eksisterer 90% av innbyggerne på Madagaskar på mengden 1,5-2 dollar om dagen. Det er et tett befolket land, men veldig fattig, og ikke den minste rollen i en så misunnelsesverdig situasjon for befolkningen ble spilt av den politiske krisen.
• Kongo. Det er en demokratisk republikk. Kongo er det nest største landet på det afrikanske kontinentet. Mer enn 70 millioner mennesker bor i republikken. Situasjonen i Kongo er svært lik situasjonen i Den sentralafrikanske republikk: naturressursene er rike, men de er bare tilgjengelige for noen få utvalgte, og korrupsjon og en langvarig politisk krise har gjort sitt til at Kongo i dag regnes som et av de fattigste hjørnene på kloden.
• Gambia. I motsetning til Niger er Gambia det minste landet i Vest-Afrika. Landets areal er nesten 11 000 kvadratkilometer. Befolkningen er nesten 2 millioner mennesker. Landets økonomi er praktisk talt ikke i utvikling.

• Etiopia. I henhold til statsstrukturen er det en føderal demokratisk republikk. Et av de tettest befolkede landene på planeten – antall innbyggere er 88 millioner borgere. Det er håp om at Etiopia vil utrydde fattigdom, eller i det minste redusere hastigheten den vokser med, ettersom regjeringen allerede har utviklet og begynt å implementere et spesielt program for dette formålet.
• Guinea avrunder topp ti-listen over de fattigste landene. Landet ligger i Vest-Afrika. Fattigdommen hjemsøker innbyggerne i landet, til tross for rike forekomster av edle metaller og edelstener. Hvert år dør tusenvis av mennesker i Guinea av ulike epidemier.

Hva kan du gjøre?

Den internasjonale dagen for de fattige har først og fremst til hensikt å rette oppmerksomheten mot fattigdomsproblemet i verdenssamfunnet, og spesielt mot oligarker, mennesker i maktposisjoner og alle dem som ikke klager over sin egen inntekt. Men også vanlige mennesker kan bidra i kampen mot fattigdom hvis de ønsker det.

Hjelp de trengende: fattige, store familier, funksjonshemmede, ensomme pensjonister, barn på krisesentre og barnehjem, tiggere som tigger på gata – hvem som helst av oss kan gjøre det. Gi noen unødvendige, men ganske anstendige klesplagg, doner minst hundre rubler til noen, kom hjem til noen – ja, til den samme fattige, skrøpelige naboen – og lag et måltid til en fattig. Til slutt kan du finne et fond for å hjelpe de fattige (det er ikke mange av dem, men det er verdt å lete etter), og trekke hver måned minst 2-5% av lønnen din til kontoen til denne veldedige organisasjonen. Selv med så små summer og oppfinnsomme, oppriktige handlinger vil du absolutt hjelpe noen. Gjør godt, for det er tross alt det vi alle er født til!

Internasjonal dag for de fattige